Dette er en ode til de to kortvokste søstrene Ingerine og Gurine Schewenius fra Rui gård. Denne lille husmannsplassen på 15 mål finner vi oppe i fjellet i Dalen, Telemark. To enkle mennesker som hele livet bodde alene og drev RUI-gården i den stupbratte lia. Du kan selv tenke deg det arbeide som ble utført med å drive gården. Her var det nemlig ikke moderne hjelpemidler som hest og kjerre, elektrisitet eller rennende vann. Alt arbeide ble utført med håndmakt, og vann ble båret i bøtter ifra bekken/fossen.
Søstrene Ingerine og Gurine hadde mange søsken, men de reiste tidlig over til Amerika for å søke lykken der. Søstrene ble igjen sammen med sin gamle far og drev gården slik de alltid har gjort, uten å klage...
Søstrene var ikke høye, de målte 120cm., og må ha vært et underlig syn der de drev med kyr, sauer og tupper etter gamlemetoden. - Spaden må gå jamnt, det var et ordtak de lærte av sin far i ung alder. Selv om ryggen buet som en skitupp klaget de aldri... spaden må gå jamnt!
Det var kongen som etter å ha lest en artikkel i avisa om søstrenes ønske om å få se slottet, tok initiativ til at et besøk ble ordnet. Søstrene var ikke reisevante...de hadde knapt vært utenfor bygda før, så dette var noe de virkelig gledet seg til. De satt klare i veikanten og ventet allerede ved soloppgang, redde for å ikke bli med på turen. Bilen kom som avtalt kl. 12.00, så de hadde nok ventet en god stund, ja.
De syntes at kåpene, med de slitte knappene, ikke var fine nok for å vise seg i fremfor kongen - så knappene ble klippet av og erstattet med sikkerhetsnåler - fordi de var jo så blanke!
Reisen inn til Oslo gikk med bil, og vel fremme fikk de jo møte kongen. De var nok litt skuffet over Kong Olav, for ikke satt han med septer og rød fløyelskappe - slik de hadde lest om i bøkene. En konge mente de, burde også bære krone på hodet, og ikke røyke sigaretter som Olav. En virkelig konge smattet på langpipe, som han blåste store blå ringer fra.
Vel, etter møtet med kongen ble det invitert til lunsj på Skimuséet. Her ble det mere gøyalt enn godt var.. for damene ble servert vin, og uten erfaring med drikke går det som regel ikke greit...
Søstrene hadde en egen teknikk på kaffedrikkinga....de helte begge to fra koppen over i skåla. Dermed ble kaffen straks litt kjøligere. Rui-jentene hadde et eget grep rundt skålen - med lillefingeren, pekefingeren og tommelen oppå, og de to midterste fingrene under. På denne måten førte de kaffen stødigere til munnen.
Søstrene fikk et langt og lykkelig liv oppe på Rui. Mange turister har nok foreviget sitt besøk med et eller flere bilder av de to bittesmå jentene der de bærer tunge bør eller når de samarbeider om å slipe øksa på slipesteinen.
Videoen er fremført av:
Tale: Adelita Haukelidsæter
Komponist: Jostein Sætre
Redigering: Bertil Jøreng