Mot en av mine minste er en norsk dokumentar fra 2016. Les mer om den her:
www.mariusloland.no/2017/03/3...
Den handler om hvordan den norske stat tok barna fra tatere og romanifolket. Målet var å gjør dem norske ved å sette dem i barnehjem og fosterhjem.
Dokumentaren er produsert og regissert av Marius Loland, og Kai Erland har skrevet manus og er initiativtaker.
Dokumentaren vant "Kamillaprisen" i 2016. En årlig pris til beste dokumentar på Sørlandet som deles ut av Sørnorsk filmsenter.
Filmfotograf - Marius Loland
Fargekorrigering/grading - Ola Røyseland
Lydmiks & lyddesign - Eirik Mordal
Miks & mastering av musikk - Leif Gjertviksten
Grovmiks av musikk - John Roger Sørbøe
Klipper - Marius Loland
Fortellerstemme - Christian Andreas Wulff
Fremføring av dikt & Martins salme - Jan Engervik
Tekst & musikk på Martins salme - Alf Willy Vestergren
Opptak av sang på Martins salme - Leif Gjertviksten
Dikt fra folkeeventyret "Tater" - Peter Christen Asbjørnsen & Jørgen Moe
Fremføring av burobengen - Hilmar Bussi Karlsen-Rosenborg
Fremføring av Romano raklo - Hilmar Bussi Karlsen-Rosenborg
Fremføring av Ein gammal vals etter Karl-Fant - Hilmar Alexandersen
Innspilling av fortellerstemme - Roald Råsberg
Fortellerstemme offentlig rapport - Marius Loland
Konsulent klipping - Kirsten Bonnén Rask
Produksjonsassistent - Kirsten Haraldstad
Produksjonsassistent - Inger-Lise Hodne
Foto fra martins private album - Kirsten Haraldstad
Foto fra Solveigs private album - Solveig (Kitty) Imeland
Foto av taterfamilie i skogen - Hans H. Lie/Maihaugen
Foto av tatere foran hus - Anno museum, Musea i Nord-Østerdalen
Foto fra Svanviken arbeidskolloni - Arkivverket Statsarkivet i Trondheim
Foto av romani/tater-vogn og familie foran spisstelt - Glomdalsmuseet
Restaurering av samtlige foto - Marius Loland
Medvirkende - Martin Larsen
Medvirkende - Solveig (Kitty) Imeland
Medvirkende Knut Vollebæk
Medvirkende - Ann-Katrine Svang
Medvirkende - Karen-Sofie Pettersen
Medvirkende - Arne Gunnar Brenne
Medvirkende - Hilmar Bussi Karlsen-Rosenborg
Medvirkende - Jan Tore Sanner
Medvirkende - Helga Haugland Byguflien
Medvirkende - Helmuth M. Liessem
Takk til - Karl Ivar Grundeland
Takk til - Hanna Grethe Haugen Loland
Takk til - Mona Haga Erland
Takk til - Trond Henrik Sand
Støtte - Sørnorsk filmsenter
Støtte - Fritt Ord
Støtte - Stiftelsen Romanifolket/taternes kulturfond
Støtte - Vest-Agder fylkeskommune
Støtte - Cultiva Express
En dokumentar om tatere
I årene fra 1897 til 1989 tok organisasjonen «Norsk misjon blant hjemløse» 1500 taterbarn bort fra sine familier. De plasserte dem på barnehjem rundt om i Norge. Her opplevde de blant annet voldtekt og hard fysisk og psykisk avstraffelse. Enkelte ble totalt avskåret fra søsken og foreldre. Dokumentaren « Mot en av mine minste » handler om hvordan tatergutten Martin Larsen og Solveig Imeland opplevde å miste sine familier. De ble satt på Sørlandets barnehjem i Songdalen og til slutt sendt til fosterfamilier.
Martin ble tatt fra sin familie og plassert på Sørlandets barnehjem som 8-åring. Etterpå ble han sendt til en fosterfamilie i Østfold som i stor grad brukte ham som arbeidskraft på gården. I dag er barnehjemmet i Songdalen et av Norges siste barnehjem for tatere som er bevart i sin opprinnelige form. Her kom også Solveig som 2-åring, og videre til fosterhjem på Sørlandet da hun var 6 år.
Solveig Imeland uttaler seg i dokumentaren Mot en av mine minste.
Solveig Imeland forteller i dokumentaren «Mot en av mine minste» at hun ble fratatt sitt eget navn da hun havnet i fosterhjem.
Romanifolket og tatere definert som et problem
Martin (89) har gitt sine skildringer til filmskaper Marius Loland og initiativtaker/medprodusent Kai Erland. Hans skildringer av statens bortføring av ham og hans seks søsken, hverdagen på Sørlandets barnehjem i Songdalen og den tøffe behandlingen i et fosterhjem på østlandet gir et unikt og nært innblikk i taterbarnas virkelighet i Norge. Solveig opplevde ikke oppholdet like brutalt som Martin. Men hennes historie er med på å bekrefte en brutal behandling av forsvarsløse barn.
Deres historie er viktig å fortelle fordi romanifolket/taterne har fått en svært urettferdig behandling i Norge. Samfunnet trenger å bli minnet på hva som skjer når man definerer en folkegruppe som et «problem». Statens behandling av folkegruppen har gitt dem store utfordringer med å fungere i samfunnet. Knut Vollebæk definerer det slik i dokumentaren « Mot en av mine minste »: « Uten verdighet og stolthet blir man ikke en god og byggende samfunnsborger ».