Herlig å se at leiv juster gjør det bra på KZread ;P
@minefish
3 жыл бұрын
Ja
@Gmdarkmanz4 жыл бұрын
Leif juster har en stemme vi aldri glemmer!
@gustava193 жыл бұрын
Beste som fins.
@EdvardBolaasMusic4 жыл бұрын
Leif Juster, Trond Kirkvaag, Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund. Å overgå dem kan ikke være annet enn umulig.
@dagskarsmoen4358
2 жыл бұрын
Fenomenale artister ! Ingen over, ingen ved siden !
@anders88616 жыл бұрын
nydelig. Juster og Diesen er genialt! :D
@Mirithing16 жыл бұрын
Veldig sant. "Samnorsk", derimot, var fullstendig ubrukelig!
@grimblegrumble11 жыл бұрын
"Går hjem og sladrer så kommer denna bur-ugla ned her".x]
@noldocelu33269 жыл бұрын
Norges historisk beste komiker. ^,..,^
@Scy12 жыл бұрын
Dette handler ikke om nynorsk. På 50-tallet (tror jeg) var det en del språkfolk som ville laget et nytt norsk språk som var en blanding av nynorsk og riksmål, kalt samnorsk. Disse linjene de leser er faktiske setninger i samnorsk.
@EliasHasle
2 жыл бұрын
Samnorsk døde vel egentlig aldri? Bokmål og nynorsk har jo nærmet seg hverandre mer og mer. Bare se hva slags ord som blir godkjent i VGs "Ordstjerne"-spill, som bruker UiB sin bokmålsordbok som referanse. "Ausa", for eksempel. Og vi har fortsatt "Statens Vegvesen", "Folkehøgskole", "Trondheim", osv..
@damhaugandreas13 жыл бұрын
haha burugla, den var nice
@lockwyn3 жыл бұрын
Herlig!
@Docteur66616 жыл бұрын
Leif ruler streeten!
@jenshermansen60909 ай бұрын
Like artig ennå
@tage9216 жыл бұрын
Det stend i bokji!
@1985jei16 жыл бұрын
Ja for noen av oss er den fantastiske bokmålen sidemål
@KONG011002 жыл бұрын
DET SKAL JG SLADRE HJEMME HOS MORA MI
@UrbanMoviemaker513 жыл бұрын
Homsepomsen:D
@martinsulen28582 жыл бұрын
i was just 6ix playing with sticks
@KONG011002 жыл бұрын
SAUSAMRØYRI STEND I HERMETEKN
@s0baz16 жыл бұрын
genial tolking av språk-krigen! norsk side mål må ut av skolen :)
@titus4111 жыл бұрын
6:15 "åja nå skjønner jeg" :P !
@max_petroleum15 жыл бұрын
Genialt!!
@RegulareoldNorseBoy11 жыл бұрын
1:23 Herr Ku-klux'rud X-DDD
@belrandir13 жыл бұрын
men hva betyr egentlig sausamrøyra???
@exentr11 жыл бұрын
Noreg hadde ikkje eiga skriftspråk. To skriftspåk var under utarbeiding omtrent samstundes. Båe blei offisielle norske skriftspråk. Ivar Aasen sitt Landsmaal var norsk frå første stund menst bokmål, som blei modifisert frå dansk, blei ordentlig norsk etter 1950, altså 100 år seinare enn Landsmaal (seinare nynorsk). Dette er norsk (språk)historie. Klart at vi skal læra det.
@ruben7937
6 жыл бұрын
anser ikke nynorsk for noen gang å ha vært norsk. Det var et prosjekt. et absurd prosjekt av ekstremt radikale personer som bare ønsket ting "annerledes". Dem hoppet galant over alle byer, og alle tettsteder som snakket for fint/forståelig. Slik at enn fikk et "språk" med mye ulike dialekter samlet inn i noe dem kaller et språk. I ettertid har dem innsett at dette var et for absurd prosjekt, og dem har generasjon etter generasjon "fornorsket" nynorsken såpass at det nå i det minste er gjenkjennelig. (nå virker det bare som det er noen gutter på fylla som ikke kan skrive bokmål;) Men ikke misforstå meg. Jeg syns dialakter er nydelig, og det er historie. MEN det er ikke et språk. selv om enn velger å kalle nynorsk for et språk.
@Handuril14 жыл бұрын
herlig sketsj
@belrandir13 жыл бұрын
Ja det er norskboka du holder på med, da? :D
@ralorpa12 жыл бұрын
UUUUÆÆÆÆÆÆ.......var margarin på maten....
@Golvklut16 жыл бұрын
Kategorien knoting, hirr!
@cat1stevens7 жыл бұрын
disse glosene inn på google translate, så har man en helt annen historie ;) LOL !
@pe00516 жыл бұрын
genialt=)
@exentr11 жыл бұрын
Jo, faktisk betre, men vi forstår ikkje viktigheita av det i dag. Har vi ikkje eiga språk så har vi ingenting. Noreg var i union under Danmark. Då Landsmaal/nynorsk blei laga draumte nordmenn om eit eiga norsk språk. Dette forstår ikkje dagens nordmenn, forståeleg nok.
@Badfellah14 жыл бұрын
I denne sketsjen minner Leif Juster mye om Groucho Marx. Jeg ser ikke bort ifra at Juster tok etter Marx. Juster var jo ikke rappkjeftet slik Groucho var, men ellers minner han mye om han her.
@KONG011002 жыл бұрын
OFFSELEG
@Kare-qv9yi5 ай бұрын
Vi
@roarbjrnsundheim47138 жыл бұрын
ha ha)så genialt:)
@sveinsigurdgismarvik44453 ай бұрын
Når læreren vet mindre enn eleven....😂
@s0baz16 жыл бұрын
sidemål sa jeg.
@Moffeliten9 жыл бұрын
Exentr: Skal du skrive nynorsk, bør du kunne rettskriving, vennen min...
@mimmialexander732710 жыл бұрын
Som trønder fikk æ høre... av en lærer da jeg gikk i 4. klasse... at æ ikke skulle se ned på dette "nydelige" alternativet til bokmålet. Trøndersk var mer likt nynorsken. Vel ... æ har no aldri... heller ikke da... sagt at trøndersk er et nydelig språk heller! Juster fikk frem budskapet topp etter min mening! :D.
@1985jei16 жыл бұрын
Ja bokmålen må ut, det har du heilt rett i ;D
@Teenyme12 жыл бұрын
ditte kan nrk sende igjen på tv syns ej!
@bjrgtorjussen31739 жыл бұрын
Morsomt
@petersvendsen58706 жыл бұрын
ha ha ha en pølse med politi 🤣
@SjokkoladeBolleMusa12 жыл бұрын
Nei, men du ligner så mye på hesten hans xD
@supperaadet15 жыл бұрын
ikke alle norske, det er hovedsakelige vestnorske, fordi østlendske dialekter var for likt dansk, og de nordnorske dialekter kom ikke under siden Ivar Aasen ikke hadde penger til å reise lengre
@sanderskovly7641
5 жыл бұрын
Ivar Aasen dro helt opp til Tromsø. Han dro opp til Nord-Norge 2-3 ganger. Han prøvde å gjøre opp for at nordnorsken ikke var representert nok i landsmålet. Han fant ikke mye, men mange uttrykk tok han inn i landsmålet. Nordnorsk er til syvende og sist bare en blanding av bokmål, vestlandsk og litt trøndersk .... Nord for Salten fikk ikke dialekta tid til å utvikle seg. Men det var MYE mer likt vestlandsk da Ivar Aasen for oppi der. Med -a i infinitiv, og skille mellom sterke og linne hunkjønn (soli og gjenta). Men ja. Han var der, han fant noe, men språket der hadde lite å tilby. -Desdutan hev målet han Ivar Aasen samla då fyrr han do i 1896 mykje ulikt mef dagsens nynorsk. Dagsens nynorsk.hev i grunnen kvitta seg med alle særtrekkom, og med trøndske og audtlendske. Dat er i dag berre standard vestlendsk, slik sum radikal bokmål er standard austlendsk ......
@lazarus199513 жыл бұрын
hermeteken...? det betyr anførselstegn det...
@lazarus1995
2 жыл бұрын
@@39gripen83 Jeg kan fortelle deg det Nils Ingvald at jeg skrev denne kommentaren for 10 år siden da jeg var 14 år gammel. Hadde jeg vært deg hadde jeg konsentrert meg om at hverken Nils, Ingvald eller Reitan har stor bokstav i brukernavnet ditt så jeg tenker vi starter der.
@Twinrehz15 жыл бұрын
Nynorsk er faktisk bygd på alle norske dialekter, ikke bare vestlandsdialekter. Om du hadde fulgt med på skolen så hadde du visst dette. Bra sketsj, btw
@ruben7937
6 жыл бұрын
Feil. Nynorsk er kun bygd på alle distriktsdialekter som avviket nok fra "det fine bokmålet/danske skriftspråket". Dvs Ivar aasen hoppet galant over alle storbyer, og alle tettsteder som hadde for "fint norsk". Så argumentet om at nynorsk har inkludert alle er helt helt feil.
@ruben7937
6 жыл бұрын
Men Leif Juster sine sketsjer var og er fortsatt bra:)
@sanderskovly7641
5 жыл бұрын
@@ruben7937 Dat. Er. Heil. Rangt! Fyr di fyrste. Landsmål hans Ivar Aasen var HEILT onnorleîs frå dagsens «statsnynorsk» sum du kannt sjå her. Fyr di andre. Aasen for i heile Norig. Han var frå utanfyr bye Ørsta. Han fekk utdanning i bye Bergen. Han budde meste av live sitt i Oslo. Han fann formi «Noreg» millom anna i Arendal. Eller «Norig», men dat kann eg sjekka um du vilt? Han for rundt i Norig heile livet sitt. Grunnen til at landsmål fyrst vart fengjande kring 1890 var ikkje av di folk ikkje vilde nytta dat. Dat var av di Aasen ikkje havde tid til å senda ut mykje blåst [reklame]. Vinje og andre i partie Vinstre tok upp målet hans og dei vorto fengne. Han kom berre heimat til Oslo fyr å skriva ned dat han fann, noko han gjorde kring 1885~. Etter dat var han i Oslo, og skapa blåst um landsmålet og skreiv fleire av diktom sine (men mange skreiv han au fyrr 1885~). Han for upp til Tromsø, han var fleire gonger i Nordre Norig. Og han prøvde å dekka so mykje av lande, og han skreiv ned alle uttrykki han fann. Han for au yver stadom fleire gonger fyr å verta klår på at han ikkje skreiv rangt, og nokre gonger havde han dat og dat vart skrivi nef og retta på i seinare utgåvor. Dat var au eit ton av menner i Bjørgvin [Bergen] sum ynska å laga eigne mål. P. A. Hauge er ein kjend ein. Jan Prahl freista [prøvde] au med å laga eit eige landsmål. Han laga ei blanding av millomnorsk og 1860~ islendsk. Målet slog aldri gjennom. Men han for au rundt i Norig, skapa blåst um måle sitt og skreiv nef målførom fyr å sjå um han kunde ordna litt på di. Men då havde dei fleste i «ny-norske linja» avgjort å stytta målet hans Aasen. Fleire andre for au kring i Norig, men dei våro dar ofte 10-30 år etter Aasen. Men Aasen skreiv ned nær han berre høyrde former hjå eldre, so med di åleine hev dei ikkje funno noko vrangskriving hjå honom enno. So jau. Slik vart svaret mitt. Litt langt? Seg ifrå um du ikkje skynar noko? Norsk grammatik, norsk formlæra og norsk ordbog ero fine bøker hjå Aasen. Dar skriv han samandraget av kva han fann.
@EliasHasle
2 жыл бұрын
1. "Men Aasen skreiv ned nær han berre høyrde former hjå eldre, so med di åleine hev dei ikkje funno noko vrangskriving hjå honom enno." - Sier du at Aasen brukte bygdenes eldste som kilder? Det må ha gjort det vanskelig for senere forskere å ettergå ham... 2. To steder har du stavet "ned" som "nef". Er det bare en leif? 3. Det kan se ut som du bruker "dei" og "di" som henholdsvis subjekt- og objektform av bestemt pronomen for tredjeperson flertall. Stemmer det? Og hva med "deim"? Jeg synes det er vanskelig å tilgi at moderne nynorsk har gått i bresjen for å viske ut kasusbøying av pronomen. Det er et reelt tap for et språk som allerede er vanskelig å formulere entydig. Jeg har antatt at Ivar Aasen var uskyldig, men hvis han har forsøkt å innføre "di" som objektform, så har han virkelig lagt opp til denne utviklingen.
Пікірлер: 73
Helt fantastisk denne her !!
Herlig å se at leiv juster gjør det bra på KZread ;P
@minefish
3 жыл бұрын
Ja
Leif juster har en stemme vi aldri glemmer!
Beste som fins.
Leif Juster, Trond Kirkvaag, Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund. Å overgå dem kan ikke være annet enn umulig.
@dagskarsmoen4358
2 жыл бұрын
Fenomenale artister ! Ingen over, ingen ved siden !
nydelig. Juster og Diesen er genialt! :D
Veldig sant. "Samnorsk", derimot, var fullstendig ubrukelig!
"Går hjem og sladrer så kommer denna bur-ugla ned her".x]
Norges historisk beste komiker. ^,..,^
Dette handler ikke om nynorsk. På 50-tallet (tror jeg) var det en del språkfolk som ville laget et nytt norsk språk som var en blanding av nynorsk og riksmål, kalt samnorsk. Disse linjene de leser er faktiske setninger i samnorsk.
@EliasHasle
2 жыл бұрын
Samnorsk døde vel egentlig aldri? Bokmål og nynorsk har jo nærmet seg hverandre mer og mer. Bare se hva slags ord som blir godkjent i VGs "Ordstjerne"-spill, som bruker UiB sin bokmålsordbok som referanse. "Ausa", for eksempel. Og vi har fortsatt "Statens Vegvesen", "Folkehøgskole", "Trondheim", osv..
haha burugla, den var nice
Herlig!
Leif ruler streeten!
Like artig ennå
Det stend i bokji!
Ja for noen av oss er den fantastiske bokmålen sidemål
DET SKAL JG SLADRE HJEMME HOS MORA MI
Homsepomsen:D
i was just 6ix playing with sticks
SAUSAMRØYRI STEND I HERMETEKN
genial tolking av språk-krigen! norsk side mål må ut av skolen :)
6:15 "åja nå skjønner jeg" :P !
Genialt!!
1:23 Herr Ku-klux'rud X-DDD
men hva betyr egentlig sausamrøyra???
Noreg hadde ikkje eiga skriftspråk. To skriftspåk var under utarbeiding omtrent samstundes. Båe blei offisielle norske skriftspråk. Ivar Aasen sitt Landsmaal var norsk frå første stund menst bokmål, som blei modifisert frå dansk, blei ordentlig norsk etter 1950, altså 100 år seinare enn Landsmaal (seinare nynorsk). Dette er norsk (språk)historie. Klart at vi skal læra det.
@ruben7937
6 жыл бұрын
anser ikke nynorsk for noen gang å ha vært norsk. Det var et prosjekt. et absurd prosjekt av ekstremt radikale personer som bare ønsket ting "annerledes". Dem hoppet galant over alle byer, og alle tettsteder som snakket for fint/forståelig. Slik at enn fikk et "språk" med mye ulike dialekter samlet inn i noe dem kaller et språk. I ettertid har dem innsett at dette var et for absurd prosjekt, og dem har generasjon etter generasjon "fornorsket" nynorsken såpass at det nå i det minste er gjenkjennelig. (nå virker det bare som det er noen gutter på fylla som ikke kan skrive bokmål;) Men ikke misforstå meg. Jeg syns dialakter er nydelig, og det er historie. MEN det er ikke et språk. selv om enn velger å kalle nynorsk for et språk.
herlig sketsj
Ja det er norskboka du holder på med, da? :D
UUUUÆÆÆÆÆÆ.......var margarin på maten....
Kategorien knoting, hirr!
disse glosene inn på google translate, så har man en helt annen historie ;) LOL !
genialt=)
Jo, faktisk betre, men vi forstår ikkje viktigheita av det i dag. Har vi ikkje eiga språk så har vi ingenting. Noreg var i union under Danmark. Då Landsmaal/nynorsk blei laga draumte nordmenn om eit eiga norsk språk. Dette forstår ikkje dagens nordmenn, forståeleg nok.
I denne sketsjen minner Leif Juster mye om Groucho Marx. Jeg ser ikke bort ifra at Juster tok etter Marx. Juster var jo ikke rappkjeftet slik Groucho var, men ellers minner han mye om han her.
OFFSELEG
Vi
ha ha)så genialt:)
Når læreren vet mindre enn eleven....😂
sidemål sa jeg.
Exentr: Skal du skrive nynorsk, bør du kunne rettskriving, vennen min...
Som trønder fikk æ høre... av en lærer da jeg gikk i 4. klasse... at æ ikke skulle se ned på dette "nydelige" alternativet til bokmålet. Trøndersk var mer likt nynorsken. Vel ... æ har no aldri... heller ikke da... sagt at trøndersk er et nydelig språk heller! Juster fikk frem budskapet topp etter min mening! :D.
Ja bokmålen må ut, det har du heilt rett i ;D
ditte kan nrk sende igjen på tv syns ej!
Morsomt
ha ha ha en pølse med politi 🤣
Nei, men du ligner så mye på hesten hans xD
ikke alle norske, det er hovedsakelige vestnorske, fordi østlendske dialekter var for likt dansk, og de nordnorske dialekter kom ikke under siden Ivar Aasen ikke hadde penger til å reise lengre
@sanderskovly7641
5 жыл бұрын
Ivar Aasen dro helt opp til Tromsø. Han dro opp til Nord-Norge 2-3 ganger. Han prøvde å gjøre opp for at nordnorsken ikke var representert nok i landsmålet. Han fant ikke mye, men mange uttrykk tok han inn i landsmålet. Nordnorsk er til syvende og sist bare en blanding av bokmål, vestlandsk og litt trøndersk .... Nord for Salten fikk ikke dialekta tid til å utvikle seg. Men det var MYE mer likt vestlandsk da Ivar Aasen for oppi der. Med -a i infinitiv, og skille mellom sterke og linne hunkjønn (soli og gjenta). Men ja. Han var der, han fant noe, men språket der hadde lite å tilby. -Desdutan hev målet han Ivar Aasen samla då fyrr han do i 1896 mykje ulikt mef dagsens nynorsk. Dagsens nynorsk.hev i grunnen kvitta seg med alle særtrekkom, og med trøndske og audtlendske. Dat er i dag berre standard vestlendsk, slik sum radikal bokmål er standard austlendsk ......
hermeteken...? det betyr anførselstegn det...
@lazarus1995
2 жыл бұрын
@@39gripen83 Jeg kan fortelle deg det Nils Ingvald at jeg skrev denne kommentaren for 10 år siden da jeg var 14 år gammel. Hadde jeg vært deg hadde jeg konsentrert meg om at hverken Nils, Ingvald eller Reitan har stor bokstav i brukernavnet ditt så jeg tenker vi starter der.
Nynorsk er faktisk bygd på alle norske dialekter, ikke bare vestlandsdialekter. Om du hadde fulgt med på skolen så hadde du visst dette. Bra sketsj, btw
@ruben7937
6 жыл бұрын
Feil. Nynorsk er kun bygd på alle distriktsdialekter som avviket nok fra "det fine bokmålet/danske skriftspråket". Dvs Ivar aasen hoppet galant over alle storbyer, og alle tettsteder som hadde for "fint norsk". Så argumentet om at nynorsk har inkludert alle er helt helt feil.
@ruben7937
6 жыл бұрын
Men Leif Juster sine sketsjer var og er fortsatt bra:)
@sanderskovly7641
5 жыл бұрын
@@ruben7937 Dat. Er. Heil. Rangt! Fyr di fyrste. Landsmål hans Ivar Aasen var HEILT onnorleîs frå dagsens «statsnynorsk» sum du kannt sjå her. Fyr di andre. Aasen for i heile Norig. Han var frå utanfyr bye Ørsta. Han fekk utdanning i bye Bergen. Han budde meste av live sitt i Oslo. Han fann formi «Noreg» millom anna i Arendal. Eller «Norig», men dat kann eg sjekka um du vilt? Han for rundt i Norig heile livet sitt. Grunnen til at landsmål fyrst vart fengjande kring 1890 var ikkje av di folk ikkje vilde nytta dat. Dat var av di Aasen ikkje havde tid til å senda ut mykje blåst [reklame]. Vinje og andre i partie Vinstre tok upp målet hans og dei vorto fengne. Han kom berre heimat til Oslo fyr å skriva ned dat han fann, noko han gjorde kring 1885~. Etter dat var han i Oslo, og skapa blåst um landsmålet og skreiv fleire av diktom sine (men mange skreiv han au fyrr 1885~). Han for upp til Tromsø, han var fleire gonger i Nordre Norig. Og han prøvde å dekka so mykje av lande, og han skreiv ned alle uttrykki han fann. Han for au yver stadom fleire gonger fyr å verta klår på at han ikkje skreiv rangt, og nokre gonger havde han dat og dat vart skrivi nef og retta på i seinare utgåvor. Dat var au eit ton av menner i Bjørgvin [Bergen] sum ynska å laga eigne mål. P. A. Hauge er ein kjend ein. Jan Prahl freista [prøvde] au med å laga eit eige landsmål. Han laga ei blanding av millomnorsk og 1860~ islendsk. Målet slog aldri gjennom. Men han for au rundt i Norig, skapa blåst um måle sitt og skreiv nef målførom fyr å sjå um han kunde ordna litt på di. Men då havde dei fleste i «ny-norske linja» avgjort å stytta målet hans Aasen. Fleire andre for au kring i Norig, men dei våro dar ofte 10-30 år etter Aasen. Men Aasen skreiv ned nær han berre høyrde former hjå eldre, so med di åleine hev dei ikkje funno noko vrangskriving hjå honom enno. So jau. Slik vart svaret mitt. Litt langt? Seg ifrå um du ikkje skynar noko? Norsk grammatik, norsk formlæra og norsk ordbog ero fine bøker hjå Aasen. Dar skriv han samandraget av kva han fann.
@EliasHasle
2 жыл бұрын
1. "Men Aasen skreiv ned nær han berre høyrde former hjå eldre, so med di åleine hev dei ikkje funno noko vrangskriving hjå honom enno." - Sier du at Aasen brukte bygdenes eldste som kilder? Det må ha gjort det vanskelig for senere forskere å ettergå ham... 2. To steder har du stavet "ned" som "nef". Er det bare en leif? 3. Det kan se ut som du bruker "dei" og "di" som henholdsvis subjekt- og objektform av bestemt pronomen for tredjeperson flertall. Stemmer det? Og hva med "deim"? Jeg synes det er vanskelig å tilgi at moderne nynorsk har gått i bresjen for å viske ut kasusbøying av pronomen. Det er et reelt tap for et språk som allerede er vanskelig å formulere entydig. Jeg har antatt at Ivar Aasen var uskyldig, men hvis han har forsøkt å innføre "di" som objektform, så har han virkelig lagt opp til denne utviklingen.
Ppl
Dette var rævva
Ørjan Burøe > Leif Juster