En oppgangssag er en vanndrevet sag med et rett sagblad som beveger seg rett opp og ned. Sagbladet er spent fast i en ramme som er koblet til et vannhjul med en veivaksel. Et annet navn på oppgangssagen er vassag. Man skiller også mellom årgangssager og flomsager, der årgangssagene sto i vassdrag som hadde tilstrekkelig vannføring til å drive saga året rundt. Oppgangssagene var i bruk i Norge fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet og la grunnlaget for norsk trelastindustri. Deretter ble de avløst av dampmaskindrevne sager, som igjen ble avløst av elektrisk drevne sager.
Fra 1500-tallet og frem til 1950 ble Gjersjøelven og Gjersjøen i Oppegård sør for Oslo utnyttet industrielt. Her var det tømmerfløting, sagbruk, kvernhus, kruttmølle, isproduksjon og kraftstasjon. Gjersjøelvprosjektet ble startet av Oppegård jeger- og fiskerforening i 1991. Foreningen ønsket å forbedre oppvekstmulighetene for laks og sjøørret i elva ved å få en avtale med kommunen om en minstevannføring. Arbeidet utviklet seg til å bli et samarbeid med andre organisasjoner (historielag, båtforening, naturvernforbundet) kommunen og grunneierne om å utvikle Gjersjøelvdalen til et område for kulturminnevern, rekreasjon og friluftsliv.
Den første oppgangssagen i Gjersjøen var i drift før 1529. Den var en såkalt kvantumsag, som hadde tillatelse til eksport av trelast. Tidlig på 1800-tallet var det fire sager med til sammen seks blad, virksomme i Gjersjøelven.
Den rekonstruerte oppgangssagen ved Gjersjøelven danner grenselinje mellom Oslo og Oppegård. Sagen står omtrent der den siste vannsagen i elven sto inntil den ble lagt ned i 1908.